Tinderjegerne
Jeg har ikke aktivt lett etter kjæreste. Likevel har jeg, som mange andre, latt meg friste til å kikke på utvalget på Tinder og Hinge. Forventningen om romantiske muligheter har imidlertid raskt blitt erstattet av følelsen av å delta i et strafferitual.
Debatt - dette innlegget gir uttrykk for skribentens eigne meiningar.
For det jeg stort sett får, er meldinger fra creepy menn som går i detaljer om hva de skal gjøre med meg – noe som i og for seg hadde vært helt perfekt dersom jeg hadde hatt NULL standarder eller selvrespekt.
Men det finnes en gruppe som forvirrer meg enda mer: jegerne med bilder av døde dyr.
De er OVERALT på datingappene, og jeg har fått nok! For dere som (heldigvis) ikke forstår hva jeg snakker om nå, skal jeg forklare hvordan disse bildene pleier å se ut.
Bildene følger en bestemt oppskrift: En mann i kamuflasje, sittende på huk i skogen, ved siden av et dyr som nettopp har møtt sin skjebne i form av kula. Og alltid, alltid med et blikk som går i kryss.
Forstår de ikke at jeg blir redd? Jeg har allerede mer enn nok med å gå hjem alene i mørket og se bak meg hvert tiende skritt. Jeg trenger ikke å vite at du er kapabel til å drepe før jeg vet hva du heter!
Jeg har en del kamerater som driver med jakt, men de har så mye mer gående for seg.De snakker om andre ting og viser meg andre sider av seg selv enn det de gjør på jakt.
Så, kjære Tinderjegere: Vis et fint bilde av deg selv – gjerne med et levende dyr (det finnes faktisk mange av dem). Ta et bilde på en båt – uten en død fisk og blod rennende nedover armene. Eller gå for et bilde i fjellet – uten en rype dinglende opp ned.
I papirutgaven av Peikestokken ble Olivia Branstad med en feiltagelse kreditert med et annet etternavn. Peikestokken beklager dette, og har rettet opp feilen i den elektroniske artikkelen.
