Skal vurdere studieporteføljen: – Kan være studietilbud som ikke eksisterer om noen år

For om lag en måned siden gav regjeringen ut sitt forslag for neste års statsbudsjett. At Høgskulen i Volda (HVO) skulle få mindre å rutte med, var ikke ukjent for ledelsen:

– Budsjettet for 2026 er basert på om vi produserer flere eller færre studiepoeng. I 2024 produserte vi færre enn i 2023, og vi får mindre av den grunn. Den så vi komme, forteller rektoren.

Likevel dukket det opp en reduksjon på ytterligere fem millioner kroner, som ledelsen ikke hadde ventet. Det gjør det vanskeligere å matche en ellers høy prisvekst, ifølge Tonheim.

Siden budsjettforslaget landet på boret hans, har ledelsen jobbet på spreng inn mot selve budsjettvedtaket. Tonheim håper på endringer, men tviler på at de største kuttene vil bli endret.

– Det er som regel lite justeringer fra forslaget kommer ut til det endelige statsbudsjettet. Men det er mange partier som skal påvirke, og det er vanskelig å si hvilken retning de påvirker.

Ned to millioner.. eller var det 18?

Så, hva får egentlig høyskolen vår fra staten?

I 2025 fikk HVO 452.478.000 kroner.

Til 2026 foreslår regjeringen 450.550.000 kroner.

– To millioner er da ikke så altfor mye?

– Det er sant at i rene kroner ser det ikke så dårlig ut, da går vi ned om lag to millioner kroner. Dilemmaet er at pris- og lønnsveksten til HVO er beregnet av regjeringa til å være på litt over 16 millioner kroner fra 2025 til 2026.

Tonheim forteller at selve husleien til HVO vil gå opp, samtidig som at lønnsveksten gjør det samme. Dette blir altså større utgifter utover 2026. Hverken husleia eller lønnsveksten blir besluttet av høyskolen.

Om HVO skulle hatt samme utgangspunkt som fjoråret, skulle de praktisk sett fått nærmere 469 millioner kroner, grunnet prisjusteringen.

– En krone i 2025 er ikke det samme som en krone i 2026, oppsummerer rektoren kort og leggger til:

–  Det vil litt forenklet si at HVO går vel 18 millionar tilbake.

Skal se på studietilbud

Kuttene bærer med seg konsekvenser for driften til høyskolen. Tonheim er tydelig på at ledelsen ikke ønsker å gripe direkte inn i hverdagen til studentene.

Samtidig har ledelsen satt i gang et arbeid for å gå gjennom studieporteføljen.

– Betyr det at enkelte studielinjer står i fare for å forsvinne eller få færre midler?

– Vi må gå inn i en prosess for å se på hva vi skal satse på og ikke fremover. Det kan være at vi stopper enkeltutdanninger, eller at vi beholder alle, svarer han.

Hvilke studielinjer som potensielt kan stå i "faresonen", kan ikke rektoren gi svar på, da denne prosessen er i startfasen.

– Vi ønsker å ta ting ned uten at det går utover studentene og kvaliteten på utdanningen. Vi har ikke et mål om å legge ned en utdanning.

Med dette gir rektoren alle studenter en garanti. 

– Det er ingen som risikerer å stå uten et tilbud, og det er ingen studenter som mister studieplassen sin, forsikrer han.

Om høyskolen kutter et studietilbud, vil den på et tidspunkt slutte å bli utlyst.

– Det kan være noen studietilbud som ikke eksisterer om noen år. Det er altså ikke skummelt å søke på en utdanning som allerede er utlyst. Alle som har fått en plass skal få tilbudet sitt helt ut.

Får mindre grunnet resultat

HVO får et stort trekk fra beløpet på grunn av det som heter "resultatbasert uttelling". Litt forenklet, betyr det at skolen får tilbake for resultater. 

Resultater baseres på høyskolens årlige produksjon av studiepoeng, doktorgrader og fullførte studieprogram.

– Er det for mange av oss som dropper ut?

– Det er et vanskelig spørsmål, og det kommer an på utdanningen. Vi ser en ganske god fullføring på bachelornivå, og vi er generelt over snittet om vi ser bort fra nettutdanningene. Det er vanskeligere å fullføre dem.

– Studentplassene på teaterlinja fylles ikke opp. Blir den stående?

– Er det få studenter, så må vi se på det. Men her kan vi heller gå frem med å se på hvordan vi kan øke studenttallet. Vi må i større grad lete aktivt etter studenter å rekruttere.

Her understreker rektoren at han ikke kan gå inn på enkeltutdanninger, da det er dekanet som løpende vurderer de forskjellige studietilbudene.

Positive utsikter

Tonheim ser på markedsføringen som et forbedringspotensial for høyskolen generelt.

– Vi må blir flinkere på å jobbe politisk overfor departementet og synliggjøre at vi gjør en god jobb. Det har vi ikke vært flinke nok på.

En nedgang betyr ikke at pengesekken er tom. Tonheim trekker også frem positive utsikter og mulighetene en kan få av 450 millioner kroner.

– Vi må skjerme om hovedoppgaven og mulighetene til at vi skal levere utdanning av god kvalitet. Vi skal også levere god forskning. Og ikke minst:

– Å vise at Volda er et godt sted å studere.