Fisk: Journalister må følge pengestrømmen – også i fjorden.

Gjør deg vant til lukten av fisk!

Norge skal leve av noe etter oljen, og svaret ligger og vaker i fjordene. Likevel mangler journalistikken folk som faktisk følger med. Kanskje er det på tide at flere av oss blir «fiskeeksperter»?

Publisert

Debatt - dette innlegget gir uttrykk for skribentens eigne meiningar.

En god pokerspiller hadde vridd seg i graven, men jeg skal la deg se korta mine. Det blir et engangstilfelle, for jeg har nokså gode kort på hånda. Av dem lukter det fisk. Det bør du bli vant til. Lukten av fisk er nemlig lukten av penger, i dag og i tiden fremover. Follow the money, kjære journalist. 

Du skal få litt kontekst: Jeg er på sett og vis blitt utnevnt som «fiskeeksperten» her på huset. Det kommer av at jeg har skrevet mest av det som har med fisk å gjøre i vår kjære praksisavis, Nærnett. 

At jeg er «fiskeekspert» er vel og bra det. Jeg innrømmer at det er litt snedig og at det blir mye god humor ut av det. Selv synes jeg det er artig. Men i bunn ligger et tema vi alle bør ta på alvor. Fisk er Norges største eksportvare etter olje og gass. To av dem skal fases ut, og brått lukter det kun fisk av den norske krone. Det er ikke uten grunn at journalisten bør være nysgjerrig på dette. Det er av mine pokerkort vi skal leve av. Vil du se dem? 

Du bør studere dem godt. Det er nemlig viktig for Norge å ivareta et godt inntektsgrunnlag etter oljeeventyret. I tillegg skal verden mettes, og det er bra at Norge kan bidra til det. Det er òg en spinnvill fordel å bruke fjordene våre, som gjør at fiskeoppdrett nærmest går av seg selv. Det er et konkurransefortrinn fordi fjordene gir god oksygenutskiftning, driv fra lokale elver og naturlige strømmer. I pakt med naturen skal vi tjene! 

La oss ikke bade i fiskeslimet helt ennå. «Follow the money» er et begrep som står flere journalister nær. Til tider synes jeg det er litt flåsete, men ofte er det veien til viktige avsløringer. Det betyr at en journalist ikke skal være naiv der det er penger i omløp. I denne sammenhengen er begrepet en skikkelig «party pooper» for oppdrettsgigantene. Med oppdrettsindustrien følger nemlig en hel del utfordringer, som vi journalister bør ha kjennskap til. Rømming, lus, parasitter, maneter og sykdommer er noen av dem. Havforskningsinstituttets rapporter er blant dem som viser at det er flust av dette – også her på Sunnmøre. Vender du blikket mot anleggene, er fjordene like mye en forbannelse, som det er en velsignelse. 

Nei, lukten av fisk er ikke alltid god. 

Fiskeoppdrett trenger journalistisk tilstedeværelse. Ta det som en invitasjon til å stille deg i kø utenfor anleggene sammen med meg. Etter min vurdering, så trenger vi flere «fiskeeksperter» blant oss kommende journalister. Bruk Nærnett for hva det er verdt. 

Jeg skal innrømme at det føles feil å vise mine kort, men jeg vil definere det som viktigere at journalistene som gruppe skal spille smart i dette pokerspillet. På den andre siden av bordet sitter oppdrettsgigantene med pokerfjes og kort limt inntil brystet. Da kan det være lurt å ha utviklet en god luktesans. 

Postskriptum: Denne kronikken ble skrevet før NRK lanserte gravesak om laks, brennpunkt og hele sulamitten. Point proven, I guess.

Powered by Labrador CMS