På tide å våkne. Teateret lever.
Til tross for påstander om teatrets død, viser både Stavanger og Oslo fulle saler og økende interesse. Kanskje er problemet ikke manglende engasjement, men at utdanningstilbudene aldri når ut til dem som faktisk vil inn i faget.
Debatt - dette innlegget gir uttrykk for skribentens eigne meiningar.
Det er utrolig trist å lese kronikker som snakker om teaterets død og mangel på engasjement. Enda tristere er det at folk har inntrykket av at teateret er i ferd med å forsvinne. Det er mulig det er saken her i Volda. Jeg har bare bodd her siden midten av august, og kan derfor ikke svare for det. Men det jeg kan svare for er at utenfor denne lille bygda, så trives teateret som bare det.
Jeg kommer fra Stavanger, hvor Rogaland Teater ser rekordhøye salg av billetter. Til nyåret settes musikalen Matilda opp for tredje gang på tre år fordi forestillingene fortsetter å selge ut. I Oslo er det heller ikke problemer med å fylle opp salene på de forskjellige teatrene og scenene rundt i byen. Det har jeg selv sett ved de ca 10 forestillingene jeg har vært på der i år.
Det er alltid oss som blir beskyldt for å være problemet. «Ungdommen er ikke engasjert nok.» «Det er ingen som vil studere teater i Volda.» «Folk har ikke interesse for teaterkunsten lenger.» Sebastian for eksempel, er kjapp til å bestemme at teater blir valgt bort, men er det blitt vurdert om valget i det hele tatt blir gitt?
I fjor tok jeg årsstudiet Teater- og Drama kommunikasjon ved Universitetet i Stavanger. Et studie jeg kun fant fordi jeg bodde i samme by, til tross for å ha vært teaterinteressert siden jeg var ca 7 år. På UiS er årsstudiet skjult langt ned i en kjeller. Ved unntak av et 2 dagers samarbeid med filmstudenter, så var det lite vi både så og hørte av andre studenter. På UiS sine sosiale medier ble studiet aldri nevnt, til tross for at de promoterte det meste av de andre studiene. Når vi hang opp plakater inne på universitetet om forestillinger, var det lektorer som rev dem ned. Det føltes ut som om UiS allerede hadde gitt opp på studiet og helst ikke ville tenke på det.
Nå er jeg jo her i Volda, på første året av bacheloren Skuespill og scenekunst. Volda er et sted jeg kun hadde hørt om fordi søsteren min gikk friluftsliv her. Det var ved ren tilfeldighet at det gode studentmiljøet her ble nevnt, noe som gjorde at jeg sjekket hva plassen hadde å tilby. Jeg ble helt overrasket når jeg så alle de spennende utdanningene Volda hadde å by på. Som de fleste andre hadde jeg hørt om tilbud i Oslo og Kristiansand, sett tonnevis av reklame for det, men ingenting om skuespill og scenekunst i Volda.
Etter under et halvt år her er jeg helt trollbundet av kvaliteten på studiet og undervisere. Vi er for øyeblikket totalt 11 nye studenter, fordelt på førsteårs bachelor og ettårsstudium. Det er en ganske god økning fra i fjor. Noe som i seg selv beviser at kunsten ikke er død og at det enda er behov for slike linjer som dette. Det at en plass som dette ikke får flere søkere kan kun være et resultat av at folk ikke vet det eksisterer.
Veien til konkurransedyktige studier er nemlig ikke lang i det hele tatt. Skuespill og scenekunst i Volda er mer enn konkurransedyktig nok. Det er bare om å lage nok bråk til å få resten av landet til å innse at vi er med i konkurransen. La de få vite at Høgskolen i Volda er et valg de har. Slutt å legge skylden på studenter som får servert lettere og sikrere alternativer, og legg det heller på de som gjør det vanskeligere enn nødvendig å velge teaterutdanninger. Det er ingen tvil i mitt hjerte at det er mer enn nok teaterinteresserte studenter der ute.