Har teateret gått ut på dato?

Det som fikk meg til å slutte med teater er at jeg ikke kunne finne en grunn til å fortsette. Det har med et hint av min egen personlighet å gjøre, og et litt vel trangt nåløye. Jeg er opptatt av å berømme dem som velger det motsatte, men det kan se ut til at flere har fundert på det samme som det jeg gjorde. Fjorårets teaterklasse i Volda huset kun to studenter. Peikestokken pekte på «dramastudentene som forsvant», i en utgave i februar. Betegnelsen står seg ennå. Vår ferskeste dramaklasse fyller ikke teatersalene denne gangen heller. Det er ikke tilfeldig.

Det er på sin plass å vurdere teaterfakultet i Volda sin eksistens. Likevel er studietilbudet kun en del av en større trend. Jeg spør heller; Har selve teateret gått ut på dato? Jeg tror svaret er todelt – og Volda er halve problemet.

Katta er ute av sekken, og du tenker; Jøss, vet Sebastian hva teater er? Tre år av mitt liv ble tungt investert i denne vakre kunsten, og jeg ville ikke vært foruten. Ikke bare er den vakker. Teateret er det sterkeste virkemiddelet en kan bruke for å eksemplifisere store og små problemer, da det utspiller seg på en scene foran deg. I sin reneste form er teateret en debattarena, så slagkraftig at politikk blir realitet – og tårer. Det er logisk å forsvare et slikt ideal. Likevel er teateret gått ut på dato. Dessverre kjenner jeg svært få som sitter med den unike opplevelsen. Sjelden blir vi eksponert for god teaterkunst.

Siden tiden der teater var populærkultur, har det skjedd mye. Kino stjal publikum fra teateret, TV stjal publikum fra kino og Netflix stjal publikum fra lineær-TV. Alternativene kan ramses opp, som perler på en snor, helt ned til telefonen. Formatet krymper, og adgangen på underholdning øker. Vi oppsøker ikke teater lenger, og teateret tilpasser seg ikke deretter. Ja, Et Dukkehjem er høyaktuell selv i dag, men markedet bestemmer – og tradwife utkonkurrerer Nora på flekken. Selv med den ironien det innebærer.

På samme måte som at teateret velges bort med tiden, kan det se ut til at teaterstudiet ved Høgskulen i Volda får den samme kalde skulderen. Under et tidligere intervju med Peikestokken, peker førstelektor på en artikkel publisert i Khrono:

«I ein situasjon der studentane er usikre på kva dei går til om dei vel praktiske og estetiske fag, vel dei gjerne heller eit tryggare alternativ", peker hun på.

Jeg kjenner meg igjen fra da jeg selv stod ved samme veiskille. Teaterstudiet i Volda er heller blitt en studie i å velge bort. Skal det da forkastes?

Jeg håper det er et alternativ å tenke nytt. Veien til gode, konkurransedyktige teaterstudier er visst lang, og vi kan ikke nøye oss med å være en rasteplass på veien. Få Sunnmøre på kartet, og la andre studentaviser rette peikestokken sin mot teatermiljøet i Volda. Ta del i konkurransen eller gå konkurs.