Tempen på valget
Det går an å spørre hva studenter synes om valgresultatet. Fem på gata, med etterpåklokskap fremst i pannebrasken. Peikestokken river heller av postkassa, og måler tempen i forkant.
Én penn, én postkasse og mange lapper. Dét markerte starten på en subtil reise blant Høgskulens korridorer, mandag 8. september. Peikestokken har erfart campus fra øst til vest, og krysset elleve studielinjer på tvers. Kun timer før landets stemmelokaler stengte, spurte vi;
Hva stemmer studentene våre på selve valgdagen?
Uoffisielt og uhøytidelig endte den grønne postkasa opp med 107 stemmer. Målingen er i utgangspunktet lite representativt, selv for en liten studiebygd. Likevel bærer den med seg en liten brannfakkel; venstrekreftene dominerer.
En kortfattet analyse
Resultatet viser en interessant forskjell mellom campus og resten av Volda som kommune – eller resten av Norge som sådan.
Likhetstrekk finnes også. På ett vis, skulle man tro at Høgskulen i Volda lå midt i hovedstaden. Oslo er nemlig kommunen i Norge med en av de mest identiske oppslutningene, sammenliknet med vårt uoffisielle valg.
Så, sier dette noe?
Før mikrofonen sendes fra øst til vest på campus – en kort analyse. Slik kan Peikestokkens resultat oppsummeres i korte trekk:
Arbeiderpartiet havner øverst. SV gjør et brakvalg. MDGs klimapolitikk appellerer. Rødt havner i midtsjiktet. KrF kommer over sperregrensa. Høyre havner under (!) sperregrensa. Fremskrittspartiet havner under (!) söta bror. Venstre appellerer visst ikke. Senterpartiet er likestilt med Norgesdemokratene og Generasjonspartiet.
Sa noen "representativt"?
Campus øst
Rundturen på campus begynner i øst. Utenfor Sivert Aarflot-bygget tar Kyle Clarkson en pause fra animasjonstimen og trekker sine doser med frisk luft.
En grønn postkasse setter stø kurs mot studenten.
Clarkson får servert et spørsmål på norsk, men svarer på engelsk. Å snakke norsk politikk med internasjonale studenter, er som regel ikke et sjakktrekk. Likevel har Clarkson måttet ta stilling til valget, særlig i år.
Han har nemlig skaffet seg norsk statsborgerskap etter syv år på norsk jord. Denne mandagen stemmer han ikke bare ved Peikestokkens lille skolevalg. Han stemmer også ved stortingsvalget. Clarkson er førstegangsvelger.
– Jeg er opprinnelig fra Brasil, men har vært i Norge de siste syv årne, forteller han.
Brasilianeren innrømmer at det er vanskelig å orientere seg i det politiske landskapet, men trekker frem ett punkt som særlig appellerer til han:
– For meg er det viktig å velge en side som ikke misliker meg. Jeg er jo "en av dem".
Clarkson refererer til seg selv som innvandrer, og mener at innvandringspolitikk er viktig opp mot valget.
– Hvordan har du forberedt deg opp mot valget?
– Jeg tok valgomaten, og har lest meg litt opp på partiene, svarer han.
Forberedelsene til valget ble gjort før den grønne postkassa dukket opp. Stemmeseddelen gikk dermed selvsikkert i kassa fra førstegangsvelgeren.
Sentralcampus
Veien går vestover. Etter å ha sanket inn stemmer utenfor Sivert Aarflot-bygget, gjøres det samme på Berte Kanutte. På ferden gjennom sentralcampus er biblioteket et naturlig stoppested.
Arbeidsroen til to barnehagestudenter forstyrres av en grønn boks.
Postkassa er en ice-breaker. Både Eline Kristin Grøtta og Jutta Nachtigall lar seg engasjere av politikk, og den uhøytidelige målingen.
Det de engasjerer seg i, er naturligvis tett knyttet til yrket de snart trer inn i; barnehagelærer.
– Det er for lite barnehagepolitikk, og folk snakker ikke nok om det, forteller Grøtta, som mener at skolepolitikken kan ha en tendens til å kaste skygge over hennes fremtidige arbeidsplass.
Det tar ikke lang tid før "bemanning" og "sykefravær" nevnes. Det er mangel på barnehagelærere i Norge, ifølge utdanningsforbundet.
Nachtigall har aner fra Tyskland, og trekker paralleler med landet sørover i Europa:
– Her i Norge får du jobbe som gravid veldig lenge. Det er ikke så bra for kvinnen. I Tyskland blir du i dette tilfellet tatt ut av arbeid, slik at du heller får mulighet til å gi alt når du først er på jobb.
Med tydelige meninger om deres kommende yrke, går to nye lapper i den grønne postkassa. Kan vi ane tendenser til mikroskpiske geopolitiske forskjeller i vest?
Campus vest
Gamle- og nye Kaarstad. Stedet der lærerstudenter blir lærere, dramastudenter blir skuespillere og kunststudenter blir kunstnere. Er det like tydelig hva som går i stemmeurnen – eller postkassa?
Kristian Kvernen Knudseth tar en master i spesialpedagogikk. For han er det viktig å ta ett skritt tilbake, og tenke over hva som er viktig for en selv. Knudseth slår et slag for kjerneverdiene våre.
– Det er kjerneverdiene til folk som teller. Lytter du til dine egne meninger, eller lar du deg påvirke av andre? Folk får selvfølgelig stemme på hva dem vil, men jeg tror det hadde vært bra om folk stoppet opp og tenkte seg godt om, innleder Knudseth.
– Hva er kjerneverdiene dine?
Økonomi til skole- og helsesektoren. Det er to av dem viktigste tingene som er, spør du meg. Det er kjerneverdiene mine.
Knudseth er allerede utdannet lektor, og har erfaring fra arbeidslivet. Er det noe han har lagt merke til, så er det kutt i midler og mangel på kompetanse innen spesialpedagogikk for elever som trenger ekstra veiledning.
– PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) er en god tjeneste i seg selv, men de er konstant opptatt. Det er ikke nok spesialpedagoger og det er ikke nok midler for at tjenesten blir optimal, forteller han.
Sikker i sine kjerneverdier, og sikker på sin stemme. Postkassa fylles opp, frem til stemme nummer 107.
107 valg
Peikestokken gjennomførte en mobil stemmeinnsamling fra øst til vest. Med et mål om å få engasjert et bredt antall studielinjer, ble de 107 personene på sett og vis valgt. Noen utelatt, noen inkludert.
Valgte vi feil?
For ordens skyld, så endte Norges stortingsvalg slik:
- Arbeiderpartiet: 28 prosent
- Fremskrittspartiet: 23,8 prosent
- Høyre: 14,6 prosent
- Sosialistisk Venstreparti: 5,6 prosent
- Senterpartiet: 5,6 prosent
- Rødt: 5,3 prosent
- Miljøpartiet de grønne: 4,7 prosent
- Kristelig folkeparti: 4,2 prosent
- Venstre: 3,7 prosent