
– Man må forstå alvoret med utdanningen og lærerlivet
Sindre Tronstad avviser ikke at faglig kunnskap er viktig i læreryrket. Likevel skiller han det fra lærerlivet. Trenger lærerstudentene mer street-knowledge?
– Om du tror at lærere bare underviser, så tar du feil.
Det forteller Sindre Rabben Tronstad under sitt første Volda-besøk etter utdanningen, som han tok samme sted.
En kort, etterfølgende latter understreker at han sier det med en viss tyngde. Det ligger nemlig en hel verden av dilemmaer i lærerlivet, utenom det rent faglige.
I skrivende stund har den nybakte barneskolelæreren høstferie. Mastergraden har kommet godt med hittil og Tronstad har møtt forberedt til læreryrket.
Lærerlivet, derimot, lærer han seg ennå å kjenne.

Et større ansvar
For det var andre forventninger Tronstad hadde i forkant av utdannelsen.
– Jeg tenkte litt på min kunnskap til det faglige, og spurte meg selv om jeg var god nok til det. Nå innser jeg realiteten med at denne fagkunnskapen ikke trenger å være oppdatert til enhver tid.
Forventningene var som regel knyttet til det konkrete for Tronstad sin del. Under utdanningen ønsket han helt konkret lærdom i situasjoner han kunne støte på som lærer.
For hva gjør man om to barn begynner å krangle i skolegården?
Spørsmålet i seg selv er sannsynligvis for generelt, har han i ettertid konkludert med. Tronstad forteller at det ikke finnes en konkret mal for slikt.
For hva skjer om barna begynner å sloss, og et av dem vender hjem med et bitemerke?

Sjeldent oppstår identiske situasjoner, og det kan være vanskelig å simulere dette under et utdanningsløp.
– Det å få til noe konkret er nærmest umulig å oppnå. Lekeslossing kan skje utallige ganger i løpet av en dag, og du som lærer må for eksempel være selektiv i å velge de gangene du sender melding hjem.
Den nyutdannede læreren er tydelig på at ansvaret også strekker seg godt utenfor klasserommet.
Lærerflukten
Her trekker Tronstad en tydelig linje.
De ferskeste tallene viser at hver femte utdannede lærer slutter. I tillegg har tall fra Samordna opptak vist at færre i det hele tatt søker seg til et lærerstudie.
– Det kan ha sammenheng med at yrket har et negativt fokus i media, forklarer Tronstad, som selv la merke til at klasserommene på lærerstudiet ikke ble fylt opp.

Og når man først er ute i arbeidslivbet, så skal man håndtere mange situasjoner på en gang. Flere av dem krever bein i nesa.
– Folk kan ikke bare gå lærerstudiet for å gå noe. Man må forstå alvoret med utdanningen og lærerlivet. Man må dedikere seg til det. I tillegg er det elever som er avhengige av meg nå, og om jeg slutter kan det ha konsekvenser for dem.
De gode øyeblikkene
Likevel er det ikke aktuelt for Tronstad å ta del i statistikken over nyutdannede lærere som hopper av.
De beste øyeblikkene faller nemlig også utenfor pensum.
– Jeg opplevde å ha en situasjon der en elev hadde skrevet en historie, og trent seg opp med foreldrene til å kunne fortelle den til meg. Eleven gledet seg hele dagen, og fikk gjøre det helt på slutten – og hun strålte!
I løpet av kun én dag opplever Tronstad utallige uforutsette situasjoner. Dem er det hans oppgave å håndtere som lærer.
Sammen med det rent faglige bunner alt ut i én enkel intensjon:
– For å si det enkelt, så skal lærerne forberede elevene til å bli gode samfunnsborgere.
– Så, trenger lærestuentene litt mer street-knowledge til det?
– Som en førsteårslærer, så er det stor forskjell på de som har jobbet ved siden av studie og de som ikke har gjort det. Hvis du søker jobb og har ett års arbeidserfaring, så har du denne street-knowledgen - det mer praktiske enn det teoretiske. All kunnskapen kan man ikke få fra utdanningen, avslutter Tronstad, som tross alt har begge deler.
