De som ble igjen
Mange kommer til Volda for å studere, men noen av dem blir for godt. Wendi og Jostein Stråbø møttes da det het distriktshøgskule og “raddisene” herjet på Aasen-bygget, og de har bodd her sammen siden.
På 80-tallet var de begge i tjueårene og studerte kirkefag på distriktsskolen i Volda. Wendi fra Hamar, ble sjarmert av Jostein fra Gjøvik.
– Han var en hyggelig fyr med liknende interesser, forklarer Wendi.
– Ikke minst hadde jeg en flott bart, innvender Jostein og smiler bredt.
Og kanskje var det barten som gjorde susen, for over 35 år senere kan de se tilbake på et rikt bygdeliv der de blant annet har drevet egen butikk, jobbet i kirken og fått tre barn sammen.
– Det bare ballet på seg. Plutselig hadde vi bodd her i 20 år, sier Jostein.
Gikk på “raddisskolen”
Som resten av Europa på 80-tallet var Høgskulen i Volda delt i to: lærerhøgskulen og distriktshøgskulen, som var der paret gikk. Sistnevnte var der man fant de stereotypiske små-radikale studentene, sjarmert av Marx og Lenin, populært kalt “raddiser”. Wendi og Jostein var ikke raddiser selv, men husker godt hvordan skolen var.
– Det har skjedd mye siden den tid, sier Wendi.
Ble på stasjonen
Hadde du spurt Jostein eller Wendi som 20-åringer om de kunne tenke seg å tilbringe hele voksenlivet på Sunnmøre hadde nok svaret vært et rungende nei. Likevel var det slik det endte.
– Det bare ble sånn. Volda er en flott plass som er både stor og liten samtidig, sier Wendi.
Dermed ble paret boende i den store lille bygda.
– Volda er som en togstasjon der mange blir en stund, før de fortsetter videre. Men noen blir igjen på stasjonen, og det ble oss, avslutter Jostein.
