Å være student i Volda: mellom fellesskap og utfordringer

Gjennom spørreskjemaet "Hvordan er det å være student i Volda?" Har 17 studenter delt ærlige tanker om trivsel, tilhørighet og ensomhet. Svarene viser et todelt bilde: varme fellesskap, men også reelle skyggesider. 

Trivsel og glede: det som gir studentlivet verdi

Flertallet trekker frem det sosiale som selve hjertet i Volda- opplevelsen.

Studentene peker særlig på fellesskap i kollektiv, linjeforeninger og studentorganisasjoner. Nærhet på campus for å møte kjente i kantina eller på biblioteket. Friheten til å skape arrangementer og prosjekter selv. Den kreative energien og lave terskelen for å prøve noe nytt.

– Det beste er å kunne dra på kafe midt i uka med folk jeg kjenner.

– Studentmiljøet gir en følelse av at du ikke er alene.

I Volda er det gangavstand til alt, små initiativ kan derfor raskt bli store, fra loppis til klatring i bergveggen og mange opplever at det er lett å bli kjent. For mange er det nettopp denne nærheten som gir studieårene mening. 

Skyggesidene med studenttilværelsen

Bak idyllen ligger et mer sammensatt bilde. Flere beskriver ensomhet, sosialt press FOMO- “fear of missing out” og følelsen av å stå utenfor.

– Ja, ofte føler jeg meg ensom” “jeg føler meg utenfor i de største student aktiviteten.” “Det er vanskelig å balansere forelesninger, deltidsjobb og fritid.

Noen opplever at miljøene kan bli tette, at det er vanskelig å finne sin plass hvis man ikke allerede kjenner noen. Andre kjenner på økonomisk stress eller at helgene handler mer om fest enn fellesskap. 

– Skulle ønske klassen min fant på ting som ikke bare var en fest.

Flere etterlyser møteplasser der man kan være sosial uten å måtte prestere, et sted for å være, ikke nødvendigvis gjøre.

Selv om de fleste studentene i undersøkelsen sier de trives godt i Volda, svarer over seks av ti at de av og til, eller ofte føler seg ensomme. Mange beskriver at det kan være krevende å finne sin plass sosialt, spesielt dersom man ikke deltar i festmiljøet.

Ny i Volda: – Det er lett å møte folk, men du må tørre å ta det første steget

Å være ny i Volda handler ikke bare om å finne klasserom og pensum, men om å finne seg selv i en helt ny hverdag. Førsteårsstudent på PR-linja, Kaja Krogsæter Ytrebø (20), flyttet til Volda i høst og beskriver overgangen som både fin og utfordrende  

– Jeg liker at Volda er liten. Det er lettere å møte folk, du støter på kjente både på butikken og på vei til skolen. Det føles trygt og nært, sier hun.

Samtidig peker hun på at det kan være krevende å etablere seg sosialt i starten.

– Det er litt som en mellomfase mellom følkehøgskole og voksenliv. Her må du skape hverdagen selv, og det kan være litt overveldende når du ikke vet helt hvor du skal gå.”

Hun forteller at overgangen fra et miljø der alt er organisert, som på folkehøgskole til et sted der man må finne frem til aktiviteter og mennesker på egen hånd var større enn hun trodde.

– Jeg føler ikke at det mangler tilbud, men det er vanskelig å vite hva som skjer. Noen ganger finner jeg ut av arrangementer etter at de er ferdige.”

Det hun savner mest, er lavterskel og kreative arrangementer, aktiviteter man bare kan stikke innom uten planlegging.

– Jeg skulle ønske det fantes flere åpne kvelder med kaffe, hobbyaktiviteter eller bare noe sosialt der man ikke må melde seg på. Det er litt kjedelig at alt krever initiativ og planlegging, sier hun, og legger til at hun gjerne skulle sett at SiVolda holdt slike tilbud gående gjennom hele semesteret, ikke bare i starten.

Hun etterlyser også små grep som kunne gjort studiehverdagen mer sosial. 

– Felles lunsj midt på dagen hadde vært gull. En fast pause der folk faktisk setter seg sammen, får spist og pratet. Nå går alt litt slag i slag, og det blir lett til at man bare spiser alene i farta.

Til tross for de første ukers usikkerhet ser hun lyst på tiden fremover.

– Det handler mest om tålmodighet. Ting faller på plass etter hvert og når du først møter de rette menneskene, så føles alt litt lettere.

Kaja legger også til at overgangen fra folkehøgskole til høyskole var større enn hun hadde forestilt seg:

– Jeg kommer rett fra folkehøgskole, og det er et veldig stort skille. På folkehøgskole er alt så sosialt og tett, mens Volda ofte blir fremstilt som det tilsvarende alternativet – men det er jo ikke helt det samme, sier hun

 Jeg liker at Volda er liten. Det er lettere å møte folk, du støter på kjente både på butikken og på vei til skolen. Det føles trygt og nært, sier hun.

Samtidig peker hun på at det kan være krevende å etablere seg sosialt i starten.

– Det er litt som en mellomfase mellom følkehøgskole og voksenliv. Her må du skape hverdagen selv, og det kan være litt overveldende når du ikke vet helt hvor du skal gå.”

Hun forteller at overgangen fra et miljø der alt er organisert, som på folkehøgskole til et sted der man må finne frem til aktiviteter og mennesker på egen hånd var større enn hun trodde.

– Jeg føler ikke at det mangler tilbud, men det er vanskelig å vite hva som skjer. Noen ganger finner jeg ut av arrangementer etter at de er ferdige.”

Det hun savner mest, er lavterskel og kreative arrangementer, aktiviteter man bare kan stikke innom uten planlegging.

– Jeg skulle ønske det fantes flere åpne kvelder med kaffe, hobbyaktiviteter eller bare noe sosialt der man ikke må melde seg på. Det er litt kjedelig at alt krever initiativ og planlegging, sier hun, og legger til at hun gjerne skulle sett at SiVolda holdt slike tilbud gående gjennom hele semesteret, ikke bare i starten.

Hun etterlyser også små grep som kunne gjort studiehverdagen mer sosial. 

– Felles lunsj midt på dagen hadde vært gull. En fast pause der folk faktisk setter seg sammen, får spist og pratet. Nå går alt litt slag i slag, og det blir lett til at man bare spiser alene i farta.

Til tross for de første ukers usikkerhet ser hun lyst på tiden fremover.

– Det handler mest om tålmodighet. Ting faller på plass etter hvert og når du først møter de rette menneskene, så føles alt litt lettere.

Kaja legger også til at overgangen fra folkehøgskole til høyskole var større enn hun hadde forestilt seg:

– Jeg kommer rett fra folkehøgskole, og det er et veldig stort skille. På folkehøgskole er alt så sosialt og tett, mens Volda ofte blir fremstilt som det tilsvarende alternativet – men det er jo ikke helt det samme, sier hun

Lavterskel med mening: Strikkekveld i kantina

Et av høstens tiltak er strikkekveldene på campus, en uformell møteplass for håndarbeid, kaffe og samtaler. 

Ela Nordengen, som tok initiativet, forteller:

– Vi så at Volda hadde mange sportslige tilbud, men få kreative møteplasser. Vi ønsket å lage et sted der man kan komme som man er, uten presentasjon.

Pål, som hjelper legger til: 

– Alle kan delta, uansett lommebok eller nivå. Det handler like mye om fellesskapet som om håndarbeidet.

Olivia, en av deltakerne, beskriver stemingen slik:

– Det er rolig og avslappet. Du kan komme uten å kjenne noen, og bare sitte og være. mange spør allerede etter neste gang.

Strikkekveldene arrangeres annenhver uke i kantina og er åpne for alle studenter, uansett erfaring.

Fellesmiddag med mening: – Alle skal ha et sted å komme

Et annet lavterskelinitativ som har vokst frem denne høsten, er fellesmiddagen arrangert av student Felix Golden, også kjent som Felix Kitchen. han inviterer studenter til å spise sammen et par kvelder i måneden, en sosial sammenkomst med lav terskel, mye latter og enkelt mat.

– Ideen til å starte Felix Kitchen oppstod da jeg hadde lyst til å samle folk på tvers av linjer, og skape muligheten til å gjøre noe sosialt utenom vors og fest. Også synes jeg det er gøy å lage mat, selvfølgelig, forteller Felix.

Konseptet er enkelt, men effekten stor. Han lager tilfeldige middager og inviterer alt fra venner og naboer til helt ukjente via instagram.

– Jeg annonserer gjerne et tema eller en rett, og ber folk komme. Alt fra to til over tjue kan dukke opp, det varierer, og det er litt av sjarmen.

Middagene har blitt et fast, uformelt møtepunkt for mange som søker fellesskap uten alkohol og høyt tempo.

– Jeg ser at folk liker å samles utenfor festkulturen vi har her. Det er noe eget med å bare henge sammen over et måltid, litt sånn man gjør når man blir eldre, bare at vi er studenter.”

For Felix handler det like mye om gleden ved å dele som å lage mat.

– Middagene betyr mye for meg som liker å dele matgleden og de samtalene som oppstår rundt bordet. Det er så enkelt, men det skaper noe ekte.

På spørsmål om fremtiden for prosjektet, utdyper han:

– Jeg kunne alltids tenkt meg å ta konseptet et hakk videre, kanskje som privat hobbykokk eller gjøre noe kreativt med det. Men for nå er det bare for gøy.

Felix Kitchen viser at fellesskap ikke alltid trenger å være store budsjetter eller store arrangementer. Noen ganger holder det med en gryte på komfyren, og en åpen dør.

– Jeg håper vi får se mer av denne typen casual henging med mat, uten press. – Felix Golden

Studentparlamentet: – Jo flere møteplasser, jo bedre

Tale Rørvik Lejon, talsperson for studentparlamentet, forteller at trivsel og inkludering står høyt på agendaen:

– Vi jobber for trygge møteplasser der alle er velkommne. I år arrangerte vi blant annet en sandvolleyturnering der man kunne møte opp på dagen og bli med på lag, selv om man ikke kjente noen. 

Parlamentet følger også opp fadderstyret og deler ut velferdsmidler til studentorganisasjoner for å styrke sosiale tiltak.

– En bredde av aktiviteter der alle kan delta er nøkkelen. Vi heier på flere initiativ nedenfra, jo flere møteplasser, jo bedre studentmiljø, sier Tale.

Høgskolen i Volda: – Vi tek ansvar for at alle studentar skal kjenne seg sett og inkludert.

Rektor Odd Helge Mjellem Tonheim ved Høgskulen i Volda sier at Høgskulen tar studentenes erfaringer på stort alvor, og at trivsel og tilhørighet står sentralt i arbeidet de gjør hver dag. 

– Takk for at de løftar fram både gleder og utfordringar ved studentlivet i Volda. Det er inspirerande å lese at mange studentar opplever fellesskap, kreativ fridom og trivsel i møte med kvarandre og med campus. Samstundes er det alvorleg at fleire også kjenner på einsamheit, skulepress og sosial usikkerheit. Dette er erfaringar vi ved Høgskulen i Volda tek på stort alvor, sier Tonheim.

Han understreker at Høgskulen har et tydelig ansvar for å skape et inkluderende og trygt læringsmiljø, både faglig og sosialt. Gjennom “handlingsplanen for inkluderande læringsmiljø” jobber Høgskulen systematisk med tiltak som skal styrke trivsel, helse og tilhørighet blant studentene. 

– Vi veit at det psykososiale miljøet er avgjerande for studentane si helse og læring, og vi ønskjer å vere ein høgskule der alle kjenner seg sett og inkludert.

REKTOR: Odd Helge Mjellem Tonheim ved Høgskulen i Volda mener det viktigste er at alle følger seg inkludert.

Foto: Odd Helge Mjellem Tonheim

REKTOR: Odd Helge Mjellem Tonheim ved Høgskulen i Volda mener det viktigste er at alle følger seg inkludert.

Foto: Odd Helge Mjellem Tonheim

Tonheim trekker flere tiltak som allerede er i gang:

Styrket studiestart og fadderordning, for å gi en god inngang til studentlivet. Utvikling av åpne møteplasser og studentarealer for uformell samhandling blant annet sandvolleyballbanen og oppussingen av Hans Strøm- huset. Tett samarbeid mellom studentskipnaden og studentparlamentet for å skape lavterskeltilbud og sosiale arrangementer. Arbeid med universell utforming og individuell tilrettelegging, slik at alle studenter får mulighet til å lykkes. Økt synlighet rundt velferds- og helsetilbud, og opplæring av ansatte som kan være en trygg førstelinje for studenter som trenger støtte. 

Han trekker også fram “velferdsgruppa for studentane”, som arrangerer blant annet eksamensboost og bidrar til å skape et trygt og sosial miljø.

– Studentane sine stemmer er viktige for oss. Vi lyttar aktivt både gjennom undersøkingar, dialog og medverknad. Vi ønskjer å vere ein høgskule der mangfald er ein styrke, og der studentane er med på å forme sin eigen studiekvardag.”

Til slutt understreker han hva som står i sentrum: 

– Vi skal vere ein høgskule der alle kjenner seg inkludert både fagleg og sosialt og der trivsel og fellesskap går hand i hand med læring.

Mellom frihet og savn

Det er lov å savne mammas middag. Det er lov å lengte hjem, selv om du trives. Studentlivet handler ikke bare om å bygge karakterer og CV, men om å bygge seg selv.Jeg har vært student i snart fem år, og jeg kjenner på hele spekteret: gleden over å mestre, fellesskapet i kollektivet, følelsen av å høre til, men også stillheten etter en lang dag, når alt roer seg og tankene får plass.

For mange er Volda det første stedet man virkelig står på egne ben. Og selv etter flere år i “gamet” kan en sang som «Hjemme» av Gabrielle fortsatt treffe noe i meg. Den minner meg om at det er greit å lengte, for savn betyr også at man har hatt noe fint å komme fra. Å være student er å finne ut hvem du er både når du er omgitt av folk, og når du sitter alene på hybelen med middagsrester og nye drømmer.

Små grep, stor forskjell

Studentlivet i Volda er tett og intenst, nesten som en liten folkehøgskole. Vi møter kjente ansikter overalt på campus, i butikkene, på konserter og turstier. Det kan være både en styrke og en utfordring. Men kanskje er løsningen enkel: å løfte blikket, smile og si hei. Små gester kan bygge store fellesskap. For å være student i Volda handler om mer enn fag og prestasjoner, det handler om mennesker. Om å finne sin plass i en liten bygd, der nærheten både kan varme og utfordre. Nærhet er kanskje Volda sin største styrke og samtidig dens største sårbarhet. Men med små, åpne tiltak og ekte møter, kan vi gjøre den styrken enda større. For midt i alt mellom frihet og fellesskap finnes øyeblikkene som minner oss om hvorfor vi valgte akkurat dette livet. 💛